Det er viktig å kartlegge brannfarlige områder i byer for å utvikle smarte byer. Når planleggere vet hvor branner kan oppstå, kan de iverkta tiltak for å beskytte nabolag før problemer oppstår. De fleste systemer deler områdene inn i tre kategorier: moderat, høy og svært høy risiko i henhold til Cal Fire-standarder. Disse klassifiseringene bestemmer hvilke regler som gjelder lokalt. Ta California som eksempel – de har utvidet kartene over brannsoner nylig, noe som fører til strengere bygningskoder og evakueringsplaner for innbyggerne. Ifølge rapporter i LA Times fører mer investering i riktig sonering til færre skogbranner totalt. Om lag syv millioner mennesker i hele staten bor nå i disse sonede områdene, så det er viktig å få grensene riktig. Videre bør lokale myndigheter fortsette å oppdatere disse kartene regelmessig for å førebygge endrede forhold og sørge for innbyggernes sikkerhet.
Gode vannforsyningssystemer betyr mye når man bekjemper branner i byområder. Byer må planlegge på forhånd og installere egnet vanninfrastruktur, inkludert brannhydranter og lagertanke, i henhold til lokale bygningsregler. Brannfolk er avhengige av disse systemene for å få tak i vann raskt når de kommer til en brann. Uten enkel tilgang blir det mye vanskeligere og tar lenger tid å kontrollere flammene. Se på hvordan avdelinger i steder som Los Angeles håndterer vannsystemene sine, de har utviklet noen solide løsninger over tid. Sterke vannnettverk betyr at brannfolk kan svare raskere og stoppe eiendomsskader før de løper helt ut av kontroll. Derfor bør byer investere i pålitelige vannforbindelser for nødetatene i alle nabolag.
Å holde riktig avstand mellom hvor folk bor og hvor fabrikker drives betyr mye når det gjelder å redusere faren for brann. Reglene om hvor langt fra hverandre disse områdene skal være, finnes nettopp fordi vi ikke ønsker farlige situasjoner fra produksjonssteder som kommer for nær husene. De fleste byer har strenge retningslinjer for dette, for eksempel krav om minst 12 meter mellom visse typer industribygg og boligområder. Vi har sett mange eksempler gjennom historien der dårlig planlegging førte til ødeleggende branner som spredte seg til boligområder, noe som gjør det så viktig å følge disse avstandsreglene. Når byutviklere sørger for tilstrekkelig buffer mellom ulike landbruksområder, skaper de i praksis et sikkerhetsnett som beskytter familier som bor nær industrielle virksomheter.
Ved brann har veibredden stor betydning for hvor raskt nødteknikk kommer fram. De fleste byer har ulike krav til gatebredder avhengig av om de ligger i boligområder eller industriområder. Disse reglene tar hensyn til for eksempel svingeradius og plassbehov for store brannbiler som skal manøvrere sikkert. Brannvesener over hele landet publiserer faktisk detaljerte anbefalinger om minimumsdimensjoner for veier. For eksempel krever mange myndigheter minst 22 fot mellom kantsteinene der brannhydranter er plassert. Faktiske data viser at smale gater kan føre til forsinkelser på flere minutter for nødteam, og det er avgjørende for å stanse branner før de spres. Når byplanleggere sørger for at det er nok plass til at de massive brannbilene kan passere uten hindringer, får samfunnene bedre resultater etter at branner har oppstått. Mennesker overlever eller dør faktisk avhengig av disse tilsynelatende små målingene.
Å inkludere kommersielle brannvarslingssystemer i det overordnede bildet av brannsikkerhetsstyring er viktig for effektiv beskyttelse. Disse varslingssystemene utgjør nøkkeldeler av enhver solid sikkerhetsplan som er utformet for å redusere brannfare i ulike miljøer. Problemet oppstår imidlertid når man prøver å integrere dem i eldre bygninger. Mange historiske bygg må oppgraderes betydelig for å oppfylle gjeldende krav til brannsikkerhet. For å få disse systemene til å fungere ordentlig må man følge alle relevante regler og tekniske spesifikasjoner, slik at alt virker som det skal. Brannsikkerhetseksperter understreker regelmessig viktigheten av å gjøre grundige sjekker før installasjonen starter. Disse vurderingene ser på hvor godt nye varslingssystemer vil fungere med eksisterende elektriske og kommunikasjonssystemer. Dette bidrar til å forhindre problemer senere, og sikrer at hele brannsikkerhetssystemet fungerer godt sammen.
Å installere brannvarslingssystemer riktig i områder med høy risiko for brann er ikke bare anbefalt, det er absolutt nødvendig for å sikre at systemet fungerer når det trengs mest. Brannsikkerhetsregler setter klare retningslinjer for hvordan disse systemene skal installeres, avhengig av hvor de er plassert. Disse reglene finnes fordi visse lokasjoner stiller spesielle utfordringer som vanlige installasjoner ikke ville håndtere godt. Ta for eksempel lagre eller industriområder, som som oftest krever ekstra oppmerksomhet under installasjonen. Dette innebærer å plassere detektorer bedre og bruke nyere varslingsteknologier som kan sende advarsler raskere. Feltdata viser at steder som følger gode installasjonspraksiser vanligvis har langt færre alvorlige brannhendelser, siden alarmene utløses raskere. God installasjonsarbeid betyr virkelig mye når det gjelder å forhindre katastrofer i disse sårbare områdene.
Når selskaper som leverer brannvarslingssystemer samarbeider tett med bymyndigheter, gir dette et stort bidrag til brannsikkerheten i samfunnet. Deling av informasjon om utstyr og delte ressurser hjelper til med å gjøre de kritiske varslingssystemene mer effektive. Den virkelige verdien kommer når disse samarbeidene faktisk samsvarer med hva det lokale området trenger og følger gjeldende bygningsregler. I visse byer har dette samarbeidet ført til mye bedre beredskapsplaner. De integrerte moderne teknologiløsninger og opprettet felles datasystemer slik at brannvesenet kunne kommunisere raskere under nødsituasjoner. Disse partnerskapene skaper ikke bare raskere installasjon av systemer, men også sterkere lokalsamfunn som er bedre rustet til å håndtere branner, fordi de kombinerer lokal kompetanse med nyeste teknologi som er tilgjengelig i dag.
Bi-objektive modeller bidrar til bedre plassering av brannstasjoner i byer ved å balansere ulike planleggingsmål samtidig. Det som gjør dem spesielle, er deres evne til å vurdere flere faktorer samtidig når det bestemmes hvor stasjonene skal plasseres – ting som å redusere responstiden samtidig som man sikrer dekning av tilstrekkelig område. Når planleggere tar hensyn til forhold som hvor mange mennesker som bor i bestemte nabolag og hvilke steder som har høyere sannsynlighet for branner, fører dette til smartere plasseringer av disse kritiske fasilitetene. En nylig casestudie fra byutvikling viste hvor effektive disse modellene kan være. De optimerte plasseringen av nødtenester i tettbebygde områder der det både er mange mennesker samlet og større brannrisiko. Resultatet? Raskere responstider under nødsituasjoner og tryggere samfunn som vet at hjelp kommer raskere når det trengs mest.
Å få riktig kombinasjon av rask respons og god dekning er svært viktig for hvor effektivt brannstasjoner fungerer. Når brannmannskaper kommer raskere til nødsituasjoner, øker overlevelsansen. Studier viser at å redusere responstiden med bare ett minutt kan øke overlevelse i branner med cirka 10 %. Byer har begynt å bruke ting som sanntidsoppdragssystemer og mobile brannmannskaper for å dekke større områder uten å bremse innsatsen. Denne tilnærmingen sikrer at alle deler av byen får hjelp når det trengs mest, inkludert de områdene der ressursene kanskje er knappere. Bedre tilgang betyr tryggere samfunn generelt, og det er det alle ønsker seg.
Ved å se på hvordan Tokyo etablerte sine brannstasjoner, får vi en god case-studie i effektiv urban brannbekjempelse. Byen valgte å spre ut stasjonene istedenfor å samle dem på samme sted, noe som gjorde det lettere for brannfolk å komme raskt til ulykkessteder. Etter at denne desentraliserte tilnærmingen ble satt i verk, gikk responstidene ned med cirka 15 %, og innbyggerne i hele byen fikk bedre tilgang til brannvesenet. Det Tokyo viste, er at når man planlegger plassering av brannstasjoner, må byer tenke på befolkningstetthet, eksisterende veier og bygninger, og hvor ofte og hvor det pleier å oppstå nødsituasjoner.
Forsvarlig avstand er svært viktig når det gjelder å redusere brannrisiko, spesielt der hus ligger nær vilde natur. Det innebærer i prinsippet å sørge for et åpent område rundt bygningene der ingenting brennbart vokser for nær. Brannfolk trenger dette rommet for å kunne arbeide sikkert, og det hjelper husene å overleve når flammene nærmer seg. De fleste steder har regler for hvor stort område som må holdes klart, spesielt i områder utsatt for skogbranner. Disse reglene finnes vanligvis i lokale bygningskoder som forteller eierne nøyaktig hva de må gjøre når det gjelder avstanden mellom planter og bygninger. En nylig rapport fra Fire Management Today fant ut at hus med god forsvarlig avstand lider langt mindre skader under store branner. Det gir mening egentlig – å følge disse retningslinjene beskytter både enkelte eiendommer og hele nabolag samtidig.
Bygningskoder i områder utsatt for skogbrann setter ganske stramme grenser for hvilke materialer som kan brukes ved bygging av hus. Vanlig tre uten behandling eller visse vanlige bekleddingsmaterialer gjør faktisk at brannen sprer seg raskere, så mange av dem blir forbudt helt. Hvorfor det? Vel, materialer som tåler brann bedre har tendens til å stanse flammene lenger, og gir brannmenn mer tid til å kontrollere branner før de forårsaker stor skade. Studier viser at murstein, stålkonstruksjoner og sementpaneler tåler ild mye bedre enn materialer som lett tar fyr. Dette betyr tryggere levevilkår inne i bygningene og mindre sjanse for at nærliggende hus også blir tatt av flammene. Det gir virkelig mening å følge disse reglene for materialer for alle som bygger i områder der skogbrann hele tiden er en trussel.
Å gjøre hjemmer mer motstandsdyktige mot brann har blitt nøydvendig hvis noen ønsker å bo i områder utsatt for skogbranner. Den grunnleggende ideen er å styrke bygninger slik at de kan overleve når flammene kommer nær, ved hjelp av spesielle byggemetoder og materialer som tåler varme. De fleste lokale regler for å gjøre hjem sikrere krever vanligvis ting som ventilasjonsåpninger som hindrer gløder i å trenge inn, tak laget av ikke-brennbare materialer og vinduer som ikke knuser lett. Brannvesenet kontrollerer vanligvis at disse kravene er oppfylt gjennom rutinemessige besøk og utsteder sertifikater når alt ser bra ut. En vurdering av hva som skjedde under nylige skogbranner viser at hus bygget med disse beskyttelsesforholdsreglene lider langt mindre skader enn de som ikke har det. For mange eiendomseiere går kostnadene for slike oppgraderinger utover å bare overholde lovpålegg mens de gir dem faktisk en trygghet om at familiens sikkerhet og eiendeler har en sjanse mot naturens vrede.
Opphavsrett © 2024 RISOL TECH LTD Alle rettigheter forbeholdt Personvernerklæring
EN
