konvensjonell varmedetektor
En konvensjonell varmedetektor er en grunnleggende brannsikkerhetsenhet som overvåker endringer i omgivelsestemperaturen i et beskyttet område. Basert på enkle prinsipper, er disse detektorene designet for å utløse en alarm når temperaturen i omgivelsene når en forhåndsbestemt terskelverdi, eller når det skjer en unormal stigning i temperatur. Enheten består typisk av et termistor- eller termoelement som kontinuerlig måler miljøtemperaturen, og er plassert inni et robust og værfast hus. Disse detektorene er spesielt nyttige i omgivelser der røykdetektorer kan forårsake falske alarmer, for eksempel i kjøkken, garasjer eller industrielle områder med høyt nivå av støv. De fungerer effektivt enten ved å reagere på en fast temperatur, vanligvis rundt 135–165 grader Fahrenheit, eller ved å oppdage hurtig temperaturstigning, typisk 15–20 grader per minutt. Konvensjonelle varmedetektorer integreres i større brannalarmsystemer via enkel to-leder-kretser, noe som gjør dem til kostnadseffektive og pålitelige komponenter i omfattende brannvernstrategier. Deres robuste design krever minimal vedlikehold og trenger vanligvis bare å testes én gang i året og rengjøres av og til for å sikre optimal ytelse. Disse enhetene er spesielt egnet for områder der branner som utvikler seg sakte sannsynligvis kan oppstå, og gir viktige tidlige advarselsevner som kan forhindre katastrofale branskader.