gamle varmedetektorer
Detektorer i eldre stil representerer en grunnleggende komponent i tidlige brannvarslingssystemer og har i mange tiår fungert som pålitelige voktere for eiendom og personsikkerhet. Disse enhetene fungerer etter enkel men effektiv mekanisk teknologi, typisk basert på fast temperatur eller hastighet i temperaturstigning. Detektorer med fast temperatur utløses når omgivelsestemperaturen når en forhåndsbestemt terskel, vanligvis satt mellom 135°F og 165°F. Detektorer basert på temperaturstigningshastighet utløses derimot når de registrerer en rask økning i temperatur, vanligvis 15°F eller mer per minutt. Kjernefunksjonen innebærer ofte bimetalliske strimler som bøyer seg ved oppvarming, eller luftkammer som ekspanderer ved stigende temperatur. Disse detektorene er ideelle i miljøer hvor røykdeteksjon kan være upraktisk, som for eksempel kjøkken, garasjer eller industrielle områder der støv og damp er vanlig. Deres robuste konstruksjon inkluderer ofte værbestandige kabinetter, noe som gjør dem egnet både for innendørs og utendørs bruk. Selv om de er enklere enn moderne elektroniske detektorer, fortsetter disse enhetene å vise sin verdi gjennom sin pålitelighet, lave vedlikeholdskrav og evne til å fungere uten elektrisk strøm, noe som gjør dem spesielt verdifulle i områder der strømforsyningens stabilitet er et problem.